I Roald Amundsens skispor

Robin Dale Oen & co. gjennomførte det Roald Amundsen ikke klarte i sin tid. Å gå ti mil på ski med pulk over Hardangervidda fra Haukeliseter Fjellstue til Garen i Eidfjord.

– Det var en tøff tur, men en fantastisk opplevelse, oppsummerer Dale Oen.

Amundsen gikk turen i 1896, som en forberedelse til sin Sydpolen-ferd i 1911. Polfareren nådde aldri fram til Garen i sitt forsøk og uttalte senere at turen over Hardangervidda var vel så farefull som Sydpolen-ekspedisjonen.

Overraskende seier

30 deltakere fordelt på åtte lag stod på startstreken om morgenen torsdag 1. mars. I den individuelle konkurransen var det syv deltakere. Disse startet 12 timer senere.

Thomas Andersen var raskest av alle og brukte 21 timer og 50 minutter over vidda. Robin Dale Oen og hans lagkamerater Tor Aanen Kallekleiv, Mats Kristian Mollandsøy, Eskil Hagtvedt og Matias Madsen vant lagkonkurransen med tiden 28 timer og 39 minutter.

I starten så det ikke spesielt lovende ut for Team Dale Oen. Ved første sjekkpunkt lå laget på fjerdeplass. På det andre punktet hadde de gått forbi ett lag og var nummer tre.

– Ting fungerte bedre og bedre for oss. Da vi kom inn til siste sjekkpunkt var jeg likevel sikker på at vi lå sist. Så viste det seg at vi ledet. Det var veldig overraskende. Da var det bare å gi på mot mål, sier Dale Oen.

– Hvorfor vant dere?

– Vi fulgte slagplanen slavisk. Deltakerne på laget vårt hadde ikke all verden med skierfaring, men vi gikk jevnt og trutt og tok korte pauser, sier laglederen.

Værforholdene på turen var svært varierende. Natt til fredag blåste det opp til storm på Hardangervidda.

– De andre lagene valgte å grave seg ned, men jeg mente det var forsvarlig å fortsette. Vi vant mye tid på det, sier Dale Oen.

Kvintetten holdt koken gjennom natten og fikk lønn for strevet.

– Utover fredagen stilnet vinden og det klarnet opp. Det var rene påskestemningen i timene frem mot målgang ved Garen. At vi faktisk vant løpet og det flotte været ga en fantastisk avslutning på en stor opplevelse, sier Dale Oen.

Ukjente turkamerater

Deltakerne på Dale Oen sitt lag kjente hverandre ikke fra før. 31-åringen fra Øygarden jobber som løytnant i sjøforsvaret og fant sine turkamerater på arbeidsplassen.

– Jeg ønsket å delta på Expedition Amundsen og hang opp en plakat på Haakonsvern der jeg søkte etter lagkamerater. Fire menige ved velferden meldte seg. Jeg fungerte som en organisator og lagleder for gjengen, sier Dale Oen.

Team Dale Oen var blant lagene som hadde flest medlemmer.

– I denne konkurransen er ikke det å regne som noen fordel. Jo flere man er, jo flere må det tas hensyn til. Heldigvis fungerte ting bra for oss. Alle ga full gass, sier Dale Oen.

Løytnanten innrømmer at han var en streng lagleder.

– Det var ingen kjære mor. I utgangspunktet var planen at det skulle bli en fin tur, men det skjer noe med konkurranseinstinktet når man får startnummer på brystet. Som lagleder var det min jobb å få det beste ut av lagkameratene. Vi ønsket jo å gjøre det skarpest mulig, sier han.

Det var første gang Dale Oen deltok i denne konkurransen, men det blir sannsynligvis ikke den siste.

– Dette ga mersmak. Jeg er klar for å ta turen igjen neste år, sier han.

Tøffe tak

Årets Expedition Amundsen var den tredje i rekken. Arrangørene i Xtremeidfjord kaller løpet for verdens hardeste skirenn.

– Dette er ikke noen søndagstur, det er idrett. Deltakerne må hvile i minimum åtte timer. Det betyr at den effektive gangtiden til Robin Dale Oen og hans lag var på rett over 20 timer. Det er raskt, sier prosjektleder Fredrik Mandt.

Han forteller at løpet stiller store krav til deltakerne. Expedition Amundsen foregår ved hjelp av kart, kompass, GPS og sjekkpunkter.

– Det er ikke et vanlig turrenn som kan sammenlignes med for eksempel Birkebeinerrennet eller Vasaloppet. For å gjennomføre Expedition Amundsen må man ha god kunnskap om fjellet og kunne takle ekstreme værforhold. I tillegg er det jo også viktig å ha de fysiske forutsetningene for å kunne gå på ski i umerkede løyper som ikke er oppkjørt, sier Mandt.

En som virkelig fikk føle på naturkreftene var Øyvind Hammer. Han lå sist av de individuelle deltakerne. Sent lørdag kveld blåste det opp til storm. Hammer var kun få kilometer fra mål da han måtte søke bistand. I 23-tiden ble han evakuert ut av fjellet. Da var det vind opp mot orkan styrke og snøfokk som ga minimal sikt.

Hammer er fjellvant og har tidligere krysset grønlandsisen, men var aldri i tvil da han ba om bistand fra arrangøren.

– Å være så nær målstreken og samtidig forstå alvoret i situasjonen viser at deltagerne i konkurransen har høy grad av vurderingsevne, mener Fredrik Mandt.

Totalt fullførte 35 deltagere Expedition Amundsen, to deltagere brøt løpet.

Fortsatt svømmehud mellom tærne

Robin Dale Oen er nok mest kjent for å være storebroren til Alexander, og har selv vært på landslaget i svømming i en årrekke. Han er fortsatt aktiv i svømmebassenget. 31-åringen dro rett fra en toukers treningsleir med landslaget på Fuerte Ventura til deltakelse i Expedition Amundsen.

– Jeg var faktisk ikke hjemom en gang, men dro kun en liten tur innom jobben før jeg reiste videre til Hardangervidda, sier Dale Oen.

Han satser ikke lenger for fullt på svømmingen, men kaller det han driver med for mosjon på høyt nivå.

– Jeg er pappa til en jente på snart tre år og i april/mai blir det ny familieforøkelse. Jeg får ikke trent så mye som jeg gjorde før. Nå er det andre ting som har førsteprioritet, sier han.

Eldstebror Dale Oen har likevel et par økter i bassenget per dag og er mye ute i skog og mark i forbindelse med jobben sin i forsvaret. I tillegg er han med i teamet rundt lillebror Alexander og er på noen treningsleirer med det norske svømmelandslaget.

Robin Dale Oen slet med alvorlig sykdom etter at han svømte med lungebetennelse under EM i Eindhoven i 2008. Etter to år på bassengkanten gjorde han comeback under NM sommeren 2010.

For ett år siden svømte han sin første internasjonale konkurranse etter sykdomspausen. Da representerte han moderklubben Øygarden Symjeklub igjen.

– Den store satsingen er historie, men jeg prøver så godt jeg kan å henge med litt til. Jeg presterer fortsatt greit i bassenget. Nå er det imidlertid slik at det ikke er verdens største nedtur om ting ikke går så bra. Det er andre ting som er viktigere i livet, sier Dale Oen.

50- og 100 fri-spesialisten er imidlertid klar for nye internasjonale utfordringer hvis han skulle få sjansen.

– Blir jeg tatt ut til et EM eller VM, så stiller jeg selvsagt opp, sier han.

Neste helg stiller Robin Dale Oen i den åpne danske OL-kvalifiseringen.

– Kortbane-NM arrangeres i Drammen den samme helgen, men jeg har valgt å prioritere langbanesvømming i Danmark, sier han.