Vinter til glede og bekymring

Det er ikkje vanskeleg å finne ting å ergre seg over når snøen ikkje berre blir liggande, men veks med jamne mellomrom. Det blir harde dagar med snømåking, fortau som tvingar folk ut i kjørebanene, problem for postfolka og problem for bossfolka, overforbruk på brøytebudsjett og straumbudsjett. Dette er berre nokre av utfordringane som har krydra kvardagen denne vinteren.

Men det kvite rundt oss har også positive verknader. Alle som ønskjer det, har fått tid til å hente fram skia og ta seg ein tur rundt stovedøra. Ungane har fått leike seg i snøen så mykje dei orkar. Der vanlege januarmørket som brukar å føre til tunge tankar hos mange, har måtta vike for lyset frå snøen. Noko som har gitt påviseleg mindre pågang hos behandlarar.

Mange har i tillegg kasta frå seg bekymringane for klimakrise. Dei peikar på gradestokken  og ler av spådommane om varmare klode. Dessverre er det ingen grunn til det. Den harde vinteren vi opplever her nord, kan forklarast med naturlege svingningar. Det kan til og med hende at vi får fleire slike vintrar på rad. Men snitt-temperaturen for heile verda er dessverre på stødig og skremande veg oppover.

Vinteren kjem alltid overraskande. Når den kjem  fleire gonger i løpet av vintermånadene, kjem den like overraskande kvar gong. Det fører til snøkaos og bilkrasj på vegane. Fordelen med ein vinter som blir verande, er at vi alle har blitt flinkare til å kjøre på vinterføre. 

No er det vinterferie for skulane. I år er det ikkje berre dei utvalde med hytte på fjellet som får sjansen til å boltre seg på kvite vidder. Vi har viddene her, like ved stovedøra. Om fjella ikkje er så høge, kan dei likevel by på utfordringar.