Lærlingar på bar bakke

Kor vanskeleg det er å finna seg læreplass, varierer etter kva fagområde dei rettar seg inn mot. Problemet er spesielt stort for automatikarar. Som Vestnytt skreiv tysdag, står 8 av 12 automatikarar som var ferdige på Sotra vidaregåane i vår, utan læreplass. Dette er tragisk for dei ungdommane det gjeld, men det er også eit samfunnsproblem.

I Noreg har alle rett til vidaregåande utdanning. Spørsmålet er om ein kan seia at denne retten er oppfyld, når det ikkje finst læreplassar å oppdriva. Utan læreplass og påfølgande fagbrev, kan ein ikkje seia at ein har sikra elevane ei utdanning. Utan sjanse til å ta fagbrev, står ungdommane i stor grad på bar bakke i ei sårbar fase i livet, utan sjanse til å skaffa seg relevant arbeid. Såleis får mangelen på læreplassar store konsekvensar for dei det gjeld. Men på sikt får det også store konsekvensar for samfunnet.

Mange av dei som no står utan læreplass, har valt utdanning innan felt der næringslivet skrik etter kompetent arbeidskraft. Det gjeld i høgste grad også for automatikarane. Desse er mellom anna ettertrakta i subsea-bedrifter, som er ein vesentleg del av næringslivet på Sotra. Det er absolutt grunn til å stilla spørsmålet om bedriftene er for sløve med å stilla med læreplassar. Ein kan og lura på om læreordninga føles for komplisert og ressurskrevjande for ein del av bedriftene. I alle høve er dette ei utfordring både næringslivet, det offentlege og skulane må ta tak i. For det er noko absurd i at ungdom med kompetanse næringslivet treng, risikerer å bli gåande arbeidsledige.