Ei pedagogisk utfordring

Det er ganske nøyaktig to år sidan sist Fjell prøvde å leggje ned skular. Rådmannen foreslo å leggje  ned skulane Algrøy, Syltøy og Skålevik for å flytte elevane til Ulveset skule. Komiteleiar Vidar Arnesen (Frp) tok optimistisk på seg ansvaret for å kjøre saka. Vi som såg ferda hans på vegen mot det som skulle gi færre skular, lurte på om han og støttespelarane hans totalt mangla gangsyn. Saka vart kjørt i turbofart utan å gjere rekning med foreldre og nærmiljø som alltid sit med trumfesset på handa i slike saker. Når politikarar spelar nedleggingskortet, trumfar skuleforkjemparane med valkortet. Dette slår sjeldan feil. Det gjorde det heller ikkje denne gongen. Posisjonen slo full retrett, og Vidar Arnesen måtte ta i mot både spott og spe – som om dette var hans påfunn åleine.

Etter at valet no godt og vel er unnagjort, startar prosessen på ny. Politikarane har fått klare signal om at det må sparast. Og skule er som vanleg blant områda som blir utpeika. Denne gongen blir saka lagt opp meir pedagogisk. Ei tverrpolitisk arbeidsgruppe er sett ned. Leiar for gruppa, Kirsten Syljeset (H), lovar ein opnare og meir inkluderande prosess enn sist. Men som nestleiar Sveinung Vethe (Ap) seier, er målet klart: Færre skular i Fjell. Utfordringa blir å få dette til verke som eit gode for elevane, både læringsmessig og miljømessig, og å få foreldre og nærmiljø til å setje elevane først og bygdas beste på andreplass.

Når ein skule blir lagt ned, fører det alltid med seg stort vemod. Elevar må forlate ein skule dei har tilbragt sine første skuleår, foreldra har gjerne gått der sjølv, bygda mister ein viktig samlingsplass. Av og til er det likevel dei einaste rette å gjere, men kamp med skrik og skrål og truslar blir det garantert. Og det må politikarane tåle om dei er overtydde om at nedlegging er det beste, både for elevane og for kommuneøkonomien.