Ingeborg Helvik og Christine Pötsch sitter i Tjeldstømarka naturreservat og studerer siv-stråene som vokser i myrpytten mellom seg. Feltarbeiderne fra Universitetet i Bergen har sittet slik i fire dager nå, for å kartlegge artene som finnes i ulike deler av det særegne kulturlandskapet.

Oppdraget er et forsøksprosjekt for Direktoratet for Naturforvaltning. Notatene herfra skal gi sammenligningsgrunnlag for senere tilsvarende feltarbeid, som vil kunne gi informasjon om hvordan det biologiske artsmangfoldet endrer seg over tid i ulike landsskapstyper.

Blomster avslører plantene

– Det er lettest å artsbestemme plantene nå om sommeren når de blomstrer, spesielt gress- og sivartene, sier Pötsch.

På tvers i marka har de markert et transekt. For ca hver femte meter måler de opp en rute på en ganger en meter. Deretter noterer de møysommelig ned alle artene de finner.

Rutene de studerer, blir kartlagt ved hjelp av GPS slik at man kan studere de samme rutene om noen år.

Store variasjoner

Helvik og Pötsch har gjort seg kjent med området, slik at de kan studere et representativt utvalg ruter av de ulike landskapstypene i Tjeldstømarka.

– Nå holder vi på med ruteanalyse av fuktlynghei, sier Helvik.

De har observert store forskjeller mellom nylig brent lynghei og lynghei som har fått vokse fritt i flere år.

– Lyngheiene må brennes med jevne mellomrom for å opprettholde godt beite. Når lyngen blir brent, gir dette lys og næring til flere arter. Da kommer mer gress frem og lyngen er ung nok til å egne seg som beite. Sauene beiter ikke på gammel lyng, forteller Helvik.

Viktige sammensetninger

– Artssammensetningen er svært viktig. Vi ser derfor på hvilke arter som finnes sammen i de ulike rutene. Arbeidet handler om overvåkning av vernede kulturlandsskap for å se om artene endrer seg, sier Pötsch.

Begge er fornøyd med å arbeide i naturreservatet i Øygarden, selv om det har vært noen regnfulle morgener i myrene.

– Det mye bedre enn å sitte inne, men noen ganger biter knotten så mye når vi roter i gresset, at vi nesten blir glade for regnet, sier Pötch.